73år, karikaturer, frykt, synd, mord - La oss være modig!

NB: Dette innlegget er råmateriale av tanker jeg tenker i tiden nå. Det er ikke nevneverdig filtrert, men jeg tror det kan være matnyttig for mange og enhver.
- Sumlevoll

Jeg er 73 år. I den alderen er man ikke så redd mer.
Jeg kan like godt være modig, ellers så kan man ikke leve livet.
- Kurt Westergaard

Dette er ord som kommer fra den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard. Han er mest kjent som mannen bak "mohammed"-karikaturene, og jeg skal på ingen måte fremme hans handlinger, men likevel er ordene den mannen sier noe som treffer langt inne i ånden.

Jeg føler at Gud presser meg til å være modig. Han presser meg til å tørre ting jeg ikke har turt før, sikte på ting jeg før har tenkt var uoppnåelig, og stole mer på Ham.

Gud vil gjøre store ting i livet mitt, og Han vil gjøre store ting i menigheten, hvorfor holder vi igjen? Hvorfor holder vi på kulheten, når Gud vil brenne faenskapen? Hvorfor holder vi på tradisjonene når de fengsler i stedet for å sette fri? Hvorfor er vi så innesluttet, når alt vi ønsker er livsnære fellesskap?

Frykt.

Hvorfor sier jeg frykt? Fordi kulhet er en maske vi tar på oss pga frykt. Tradisjon er en maske vi tar på oss pga frykt. Overfladiskhet er noe vi tar på oss fordi vi er redd for å slippe folk nær oss. Frykt.

Så hva har frykt å gjøre i menigheten? Ingenting. Frykt er ikke en av fruktene til et liv i fullkommen overgivelse i kjærlighet, nei, det er det motsatte. Frykt er en frukt av synd (jf.m. 1mos 3).

Har menigheten synd?

Jeg mener at en menighet har synd når vi slipper til dagens prestisjejag der ånden og kjærligheten skal være rådende. Gradvis blir menigheten (Guds rike på jorden) redusert til å bli en kristen show-off klubb der man tar med kjæresten på samme måte som man tar med seg en puddel på et hundeshow. Man tar seiers/lovsangsdansen rundt med sin fine puddel/gullkalv/kjæreste og bryr seg pent lite om denne dama(kjæresten) er en dame etter Guds hjerte. Ja, at dama i det hele tatt lever sitt liv i overgivelse til Gud er vel ikke så heftig så lenge hun er fin, sant? Det blir for råttent når man kjører status, penger og sex som et ideal i kirken – det strider mot evangeliet, ja, det er blasfemisk.

For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.
- 1joh 2,16-17

Vi har desverre lykkes i å skape en lekegrind der vi kommer sammen og synger pent og heftig om Gud for så å baksnakke naboen vår i neste sekund, vi skaper en atmosfære av frykt. Dette er råttent, og det vet vi, men vi unskylder det med at «noen må jo si noe» eller «jeg sier det bare som det er» 1.Johannes brev er klinkende klar på hva dette er og hvilken dom det fører med seg:

Den som hater sin bror, er en morder,
og dere vet at ingen morder har evig liv i seg.
- 1joh 3,15

Hvilke konklusjoner kan vi trekke av dette?

Vi må omvende oss.

Det fine er at vi ikke trenger å gjøre dette i egen kraft, men vi får hjelp av den hellige ånd – Abba, Far!

You are beyond limitations, nothing is to hard,
when we believe that you are God.
- Elevation Church Worship – Sun Stand Still

La oss være modig og slippe Gud til, vi har ikke en evighet på denne jorden, la oss ikke bli like gammel som en viss karikaturtegner før vi innser at vi kan bringe forandring til verden – om vi er modig.

Det starter med oss.