Jesus sier: Kaffe er seriøst.

La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.
- matt 5, 37

Jeg tar meg selv i det: Å si setningen "Hyggelig å møte deg, vi må ta en kaffe en dag" uten å ha noen intensjon om å gjøre det. Kanskje et ønske, kanskje en tanke om at det faktisk hadde vært hyggelig å ta en kaffe, men ingen handling.

Ord er virkningsfull, selv ord uten innhold har en virkning.

Jeg skjønner godt Jesu ord i bergprekenen: Ikke si at du skal gjøre noe uten å gjøre det. Ikke gi inntrykk av at du skal gjøre noe for så å drite i det.

Å si "vi må ta en kaffe en dag" uten å følge det opp med invitasjon til kaffe blir litt som å pisse på menneskers selvfølelse: Du er grei, men bare nok til at jeg vil late som at jeg bryr meg om å bli kjent med deg.

Jeg har selv en laaaang liste på mange mennesker jeg "skal" ta en kaffe med, og blant de er det vel 2 eller 3 jeg faktisk tar en kaffe med. Jeg har også en laaaaang liste med folk som sier de vil ta en kaffe med meg, og av en eller annen grunn er det på en måte litt sårende at det ikke skjer. Ikke veldig sårende, men når jeg tenker meg om så setter jeg spørsmålstegn ved deres oppriktighet. Liker de meg, eller vil de bare selv bli likt? Blir jeg likt om jeg slenger rundt med falske invitasjoner? Bygger jeg relasjoner med mennesker om jeg gjør slikt?

Nei. Jeg bryter ned relasjoner, og gir grobunn for usikkerhet.

Fra nå av: Ikke snakk om kaffe uten å mene det. Kaffe er seriøst, ikke for pingler. La oss ikke være løs i snippen med de vi inviterer på "kaffe en dag". La oss være ordets gjørere.

Dette handler om kaffe.
Det handler om familie.
Det handler om Relasjoner.
Det handler om Gud.

Ta Gud på alvor: Kaffe er seriøst.