Livet går til helvette, men nei, det gjør det ikke.

Noen ganger føles det sånn: F****! livet går til helvette. Tankebygninger kan utfordres, relasjoner går nedenom, følelsene sier crapp! når alle andre sier hurra (all bannskapen har en mening, ro deg ned, jeg er ikke så langt på jordet).

Realiteten slår ned i deg som et lynnedslag: Skitt, er det sånn det er? Livet går virkelig til helvette.

Jeg er i en sånn sesong nå. Der alt kan føles meningsløst og fånyttes. Det kan hende at folk man trodde var venner viser seg å miste interessen når du ikke har så mye å gi. Ting du tok for å være sant viser seg å ikke nødvendigvis være det. Du investerer mye i noe og høster dritt i retur. Alt går fremover, men du stagnerer. Du er ikke der du burde være, og du vet det.

Så hva er det som skjer?

Jeg tror Gud har en plan med alt, og at Han er igang med prosesser lenge før vi blir oppmerksom på situasjonen. Jeg tror Gud river, drar og pirker. Jeg tror Gud bygger tempel.

Så ja, ok: Livet går ikke på skinner hele tiden. Og ja, ting blir litt "messy" i livet til tider. Men vet du hva: Slapp av, Gud bygger.

Gud stiller oss på valg hele tiden. Kanskje du skal bryte opp, kanskje du skal gi slipp på noen vennskap for å investere i nye, kanskje du skal ta nye steg i områder du ikke har tatt så mange steg før, kanskje du skal ta et skritt tilbake?

For mitt vedkommede akkurat nå vet jeg kun én ting, og det er at ting ikke kan forbli det samme. Jeg har valget mellom å gå et skritt nærmere Gud, eller et skritt bort fra Gud. Valget sånn sett er klart: Jeg vil gå et skritt nærmere Gud. Men hvordan vil det se ut? Ikke vet jeg....

Men Gud vet, og det er betryggende. For meg.

- Sumle