fredag, september 02, 2011

Om sex, drugs & rock and roll, hvorfor & hvordan, salt & vennskap, konfesjon - Hva tror du, mann?

Jeg blir spurt regelmessig om hvordan jeg forholder meg til ulike ting siden jeg er kristen. Jeg blir spurt ut om sex, politikk, alkohol, penger, egoisme, etc, etc, etc. Tidligere forandret min egen overbevisning seg utifra hvem jeg snakket med; snakket jeg med en konservativ læstadianer kunne jeg være enig med ham, selv om jeg dagen før hadde vært like enig med en feministisk rødstrømpe som mente at Gud var kvinne. Jeg har i ettertid skjønt at mye av dette var en uvilje til konflikt og menneskefrykt, men også en ganske vaklende konfesjon

Sagt med andre ord: Jeg visste ikke hva jeg trodde på.

Det er viktig å vite hva man tror på, og det er viktig å vite hvordan man skal svare. Kolosserne 4,6 formaner oss å alltid tale vennlig, men krydret med salt slik at vi vet hvordan vi skal svare enhver!

Gjennom årene har jeg vaklet mye i de ulike spørsmålene, og ikke helt visst hvordan dette skal besvares. Jeg har sett at bibelen sier mye om alle de tingene som er nevnt over, og jeg har erfart at ting ikke alltid er svart/hvitt, men at det ofte ikke er like relativt som vi liker å tro at det er.

På issuen om sex for eksempel finner man mange gode vers på at det er en gave fra Gud, men blir da sex en udelt positiv ting i alle settinger? Du sier kanskje; "selvfølgelig ikke, lite teit å si, Sumle!" Eller kanskje du sier "seff, grønt lys!" Spørsmålet mitt til deg, leseren, er ikke hva du svarer, men hvorfor du svarer det du svarer. Om du svarer "Seff, grønt lys", hvorfor velger du bort det bibelen sier imot? Om du svarer "selvfølgelig ikke", hvorfor gjør du det?

Det hjelper ikke være salt om man er kjipt salt, og det hjelper ikke å være vennlig om man ikke er venn nok til å si hvor grøftene er.

Vi må ut ifra bibelen vite hva som er rett og galt, men også hvordan vi formidler hva som er rett og galt. Med alkohol er saken betent, men absolutt noe man bør bruke tid på å besvare riktig. Som kristen har jeg vært i begge grøftene: total avvisning og total aksept for alkohol (i tilfelle noen lurer: ingen av disse har et fnugg av bibelsk sannhet i seg).

Spørsmålet blir hvordan vi responder til det kulturen tilbyr oss:

  • Skal jeg avvise det (sex, politikk, penger, alkohol) ?
  • Skal jeg motta og akseptere det?
  • Skal jeg reimplementere det? (innføre begrepet fra en annen synsvinkel)
Hvordan må så bli etterfulgt av et hvorfor, ellers har ikke "hvordanet" noen verdi, og kan kastes i søpla merket med "ureflektert vrøvl". Alle standpunkt bør ha veloverveide beslutninger, og hvorfor? Fordi en uoverveid beslutning ikke tåler angrep. En fin test på om man har "hellige kyr-issues" er å stille seg selv spørsmålet "hvorfor"? PS: "det er verdslig" er ikke et godt nok svar. 

Hvorfor engasjerer jeg meg politisk/hvorfor ikke?
Hvorfor unner jeg meg en iPhone/hvorfor ikke?
Hvorfor har jeg sex før ekteskapet/hvorfor ikke?
Hvorfor drikker jeg øl/hvorfor ikke?
Hvorfor velger jeg en utdannelse/jobb som gir masse penger/hvorfor ikke?

Mange av svarene til disse issuesene besvares ikke direkte ut fra bibelvers, men besvares ut ifra summen av Ordet, og utifra Guds gjerning i ditt liv. For eksempel: Om Gud leder deg til et yrke som lønner godt vil ikke motivasjonen for utdannelsen være penger, men å tjene Gud (disclaimer: denne argumentasjonen er ikke almenngyldig for alle punktene nevnt over).

Poenget med alt jeg skriver her er: Vit hva du tror på, og hvorfor du tror det, og hvordan du møter det. Vennligheten har ingen kraft uten saltet, og likeså har hvorforet ingen kraft uten hvordanet. La oss være hele i vår ferd, og hele i vår tro. Dette gjelder også på områder utover de som er nevnt i denne posten - de er bare eksempler. 

Om du ikke vet hva du skal tro/svare/mene om ting: Finn det ut. 

Her er noen klipp fra "The elephant room" som trigget litt skrivelyst i meg. De er korte, kjempeinteressante, og til tider vittige.

2 kommentarer:

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)