Dette er det som mer enn noe annet slår meg når jeg nærmer meg Gud. Når jeg nærmer meg det Hellige blir jeg kledt naken, jeg blir avslørt. Alle mine motiver, alle mine egne ambisjoner, ønsker, begjær, lyst, selvrettferdighet, mitt hat og mine dypeste tanker er avslørt. Jeg kan ikke forestille meg noe mer fryktinngytende enn Guds nærvær. Jeg kan ikke forestille meg noe bedre enn Guds nærvær.
Denne lille tekststrofen fra en Delirious-sang treffer meg hver eneste gang jeg hører den. Det er et mirakel i seg selv at en Hellig, rettferdig og allmektig Gud kan møte meg uten å gjøre ende på meg. Gud kjenner meg, Han kjenner hver krik og krok av meg, og til tross for dette har Han lagt sin elsk på meg.
Hvorfor?
Det fins ingenting som er mer ufortjent enn at Gud elsker meg. Gud burde hate meg, så hvorfor elsker Han meg?
Jesus tar på seg menneskers skikkelse, kommer ned til oss. Lever det livet jeg ikke kan leve, tar på seg den straffen jeg ikke kan unngå, gir ved sin oppstandelse oss del i den rettferdigheten jeg ikke kan oppnå i egen kraft, og gir meg del i en arv jeg ikke kan fatte.
Jeg er skyldig! Jeg er skyldig! Jeg er skyldig!
Og nettopp i det at jeg er skyldig får jeg del i det Jesus gir oss på korset. Evangeliet, de gode nyhetene, er ikke for de som fikser alt - de fins ikke - evangeliet er kun for syndere, evangeliet er kun for føkkups. Det var JEG som korsfestet Jesus - mine synder holdt Ham der. Det var MIN skam Jesus fikk over seg, og i den skammen som er korset finner jeg det eneste som jeg kan være stolt over:
Min Frelser, Jesus Kristus. Som døde, oppsto på den tredje dag og som kommer igjen for å dømme levende og døde. DET er min Frelser! Og Korset er min stolthet!
- Sumle
BRA
SvarSlett