Jeg leste med stor interesse Frk. Arnesens post om "kvinner i tjeneste", og fikk en tankevekker eller to angående forkynnelsen i vår kirke i dag.
Når man går inn i en kirke i dag er ærlig talt ikke det et miljø som er tiltalende for menn. Man sier ikke: "Oi, dette er et maskulint miljø!". Dette til tross for at det prosentvis står flere menn på podiet enn kvinner.
Kirke av menn på kvinners premisser.
Menn flykter fra kirka. Dette er sant. I kirka ser man ofte ei kone som (kanskje) kommer med barna sine mens mannen er hjemme - dette er ikke uvanlig. Man erfarer sjeldent at mannen kommer til kirka mens kona er hjemme. Dette trenger ikke bety at mannen ikke er kristen, selv om det i noen tilfeller er slik, men at mannen ikke føler seg hjemme i kirken.
Hvor er brodden?
Forkynnelse. Hva gjør vi? Hva gjorde Jesus? Jesus talte til menn. Han var direkte og utfordrende. Han provoserte, kalte folk hyklere, og på et tidspunkt kalte han en av sine nærmeste disipler satan. Jesus hadde også medfølelse for de som slet og var mild med de som trengte det. Jesus var en som tok de små til seg, og som tok vare på sine venner óg viste medfølelse og gav tilgivelse til de som andre ville dømme.
En kjent kalvinistisk teolog sa en gang at god forkynnelse vil enten få menn til å storme ut av lokalet i sinne eller omvende seg. Jeg tror det ligger mye i dette, men det er selvfølgelig ikke hele dybden av forkynnelse. Jeg tror vi som kirke mister mye av den bibelske maskulinitet til fordel for forkynnelse hvor man tar et mer feminint og mindre skarp tilnærming til forkynnelsen.
Jeg tror mye av "brodden" i forkynnelsen også kan tilbakevinnes ved at menn får mer "in-your-face" undervisning, og har ansvarliggjørende fellesskap som utfordrer dem. Jeg tror også at resultatet av en slik kirke/forkynning vil være at menn går fra å være selviske uansvarlige "weak girly men" til å bli stabile, ansvarsfulle og responsive mannfolk som det er tak i. Er det noe jeg lengter etter å se i kirka, så er det mannfolk som faktisk bryr seg, og ikke sitter og ser i veggen og er helt apatisk - for dette er realiteten i mange norske menigheter.
I så måte er det også et viktig poeng med kvinner i forkynnelsen, slik at hele bredden av mennesket tas med i forkynnelsen. Noe av det minst engasjerende jeg vet er å høre på mannlige forkynnere som har en feminin vinkling på budskapet, og jeg tror også at et slikt budskap bærer bedre frem når det sies av kvinner. Jeg sier ikke at all mannlig forkynnelse skal være "vend om, ormeyngel!", men at noe av Jesu konfronternde og piss forbanna natur også kommer til uttrykk i vår kirke.
Derfor sier jeg ja takk og amen! maran ata! til flere kvinnelige forkynnere, men da må også mannfolkene tørre å være mer mannfolk i måten de forkynner på. Menn trenger ikke flåsete moteriktige pjokker som forbilder - vi trenger noen som er lik Jesus.
Enough weak girly men
- Sumle
For mer spennende lesning på dette emnet: Masculinity reclaimed
A mathematical poem
for 5 år siden
Jeg oppfatter at du støtter Frk. Arnesen om flere kvinnelige forkynnere, men jeg lurer litt på hva du mener med "feminin tilnærming".
SvarSlettOg når du sier at mannfolkene må være mer mannfolk, ikke flåsete moteriktige pjokker, men noen lik Jesus, får det til å høres ut som om du setter det å være mannfolk og lik Jesus som en motsetning- altså at kvinner kan ikke kan være lik Jesus.
Eller er det bare meg..
Jeg snakker om Jesu maskuline side som jeg mener ikke kommer til uttrykk i kirka. DET mener jeg med feminin tilnærming også; Ikke noen vekt på det maskuline.
SvarSlettHva du og jeg definerer som maskulint og feminint er vel en mer subjektiv greie, og jeg vil oppfordre deg til å lese de 6-7 postene i linken nederst i posten for å se hva jeg prøver å formidle.
Siste setningene dine er litt sprikende (jeg sikter til "å være mannfolk og lik jesus som en motsetning"), men jeg skjønner det du vil fram til. Poenget er at Jesus var mann, Jesus har en maskulin tilnærming til ting som man kan se i hans møte med fariseere for eksempel. Jeg sier ikke at dette er noe kvinner ikke kan gjøre, men jeg sier det er et forbilde for en type konfrontering som appellerer ned i beinmargen på menn.
Og ja, det jeg mener er at kvinner ikke kan være lik Jesus (!) - beklager, men les posten min i sin helhet, og se om den påstanden holder vann.
Det som er greia er at jeg skriver direkte, noe som vil føre til at noen skjønner hva jeg sikter til mens andre kanskje vil missforstå hva jeg prøver å gjøre.
Jeg sier: Mer kvinner på podiet, og mer mannlig fokus i forkynnelsen. Dette er to forskjellige ting: Kvinner inn og mer maskulinitet inn.