Fake it 'til you make it/det gode liv/frukt&frø/Hva tror du på?/Vi tilbys Gud.

Fake it 'til you make it!
Skitt, er det noe jeg hører mye, så er det nettopp dette: Fake-it-'til-you-make-it. Selv om uttrykket har et litt annet bruksområde enn kristenlivet, så slo tanken meg her om dagen: Hva om det er slik vi lever kristenlivet?

Fake it 'til you make it?

Ja.

Hva ligger til grunn for troen vår? Håper vi å få "det gode liv" gjennom å følge Jesus? Håper vi på den perfekte ektefelle? Håper vi på å bli respektert som en from og vellykket person? Håper vi på å bli akseptert og godt likt av mennesker?

Noen ganger kan det føles som om livet leves ut fra denne tankegangen: Jeg vil ha godene av å være kristen, men jeg vil ikke kjenne Gud.

Jeg faker, så kan jeg høste frukten uten å så frøene.

Basic-dummy-kunnskap sier at dette ikke funker i lengden. Dette er sant i alle aspekter: Du kan ikke fake hvem du er, eller hva du gjør i lengden - Det vil bli åpenbart til slutt.

Så hva får oss til å tro at saken er annerledes med Gud? Er det skriften? Definitivt ikke. Er det noe vi kan slå fast med sikkerhet, så er det at vi ikke kan lure Gud. Han lar seg ikke spotte, og han kan ikke holdes for narr.

Hva tror vi på om kristenlivet bare blir et spill for galleriet? Ikke på Gud.

Hva tror vi på om vi virker hengitt i det vi sier, men i realiteten ikke gir en døyt i Guds rike? Ikke på Gud.

Hva tror vi på om vi sier vi elsker vår bror, men baksnakker han ved første anledning? Ikke Gud.

Hva tror vi på om vi hever oss over de som bare ikke klarer å skjønne ting, og tenker om oss selv at det er VI som har skjønt det? Ikke på Gud.

Hva tror vi på om vi hengir oss selv til Gud i lovsangen (les:musikken), men er likegyldig til den som sitter ved siden av oss? Ikke Gud.

Så hva tror vi på?

Vi tilbys Gud, men nøyer oss med en episode Family Guy.
Hele veien har Gud armene strukket mot oss. Han tilbyr oss relasjonen med han. Intimitet. Men hva velger vi? Jeg sier igjen: Hva velger vi? En gang til:

HVA VELGER DU? HVA TROR DU PÅ?

Hvem er Gud for deg om han ikke er verdt mer enn en "like" på facebookprofilen din?

Hele veien har vi valget om å ære Gud (1Kor 10, 31), og å velge Gud. Vi har muligheten til å ha fellesskap med universets skaper, vår frelser og bror - Han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Vi tilbys Gud! Vi har mulighet til å sitte ved Guds føtter og lytte, fortelle, spørre og be. Hva gjør vi?

Men hvordan kan vi velge Gud?

Enkelt.

Formelen er simpel, og det er intet nytt i det, det er det vi har blitt lært i alle tider:

• Les bibelen. Studér, mediter, og les!
  
• Be. Ikke for å forvandle Gud, men for å selv bli forvandlet. Be "din vilje skje, Gud", slik som Jesus i Getsemane.
• Tjen. Ikke bare gå i kirka, tjen den. Slutt å gå i kirka, og begynn å være kirka.
• Feir livet. What? Ja. Jesu liv var preget av glede, han var en glede for hele folket (Luk 2,10), og han brukte så mye tid på fest og glede at fariseerne kalte Han for en storeter og vindrikker som var venn med tollere og syndere (Luk 7, 34). Vi er også kalt til en slik glede i Jesus Kristus (Fil 4, 4), og ikke bekymre oss unødig for morgendagen (Matt 6, 34). Nå må det understrekes at vi ikke er kalt til fråtsing og fyll, men til å stadig fryde oss over Guds godhet.
• Del. Ikke vær kjip; del! Dette er misjonsbefalingen: Del det dere har fått.
  

Jesus døde for oss som ikke strekker til, og Han døde for alle som ikke tar Han på alvor. Nåden gis gratis, men den var dyrkjøpt: Den kostet Guds egen sønn livet. La oss ikke spotte Gud ved å pisse på nåden (rom 6,1ff). La oss ta Gud på alvor, og søke fellesskapet med Ham - det kan vise seg å bli det beste du noensinne har gjort ;).

Til sist en liten oppmuntring:
Omvend deg, Guds rike er nær!

- Sumle