For å nå fjellet må jeg gå riktig sti. Dette lærte vi «the hard way», da vi gikk av stien opptil flere ganger.
For å få en utdannelse må jeg gå den riktige veien og ta studiet.
Basic-dummy kunnskap det her!
Selv om dette er en basic sannhet, så skal jeg forsøke meg på en dristig påstand: Hverken gode intensjoner, drømmer eller håp får deg i mål.
oi.
Jeg er flink til å drømme, og jeg er enda flinkere til å sette meg mål. Dette er vel og bra, men det får meg bare et visst stykke på veien. Jeg har en liten bok med drømmer, hvor jeg også setter mål for å nå disse drømmene, og av de drømmene jeg har nedskrevet der er ingen av de oppfylt. Noen av drømmene er jeg på vei til å nå, mens andre bare forblir drømmer. For å se mine drømmer gå i oppfyllelse må jeg faktisk holde meg på en vei i retning av å oppnå den drømmen – ellers skjer det ikke.
Inn-med-teskje: Jeg når aldri Kjerag om jeg ikke følger stien dit.
På samme måte er det med livet med Jesus. Vi kan ha gode intensjoner, tanker om hva som skal skje i himmelen, overbevisning om at Han er virkelig, erfaring med Han, etc. Men om vi ikke holder oss på den rette stien, vil vi til slutt ende opp der den stien vi valgte bringer oss (Jf.m. Salomos liv).
Dette høres strengt ut, hvor er friheten? Hvor er nåden? Nå har jeg virkelig gått over i loviskhet sier du. Slettes ikke!
Jeg har en del venner som ikke lenger bekjenner seg som kristne. I sin tid var de brennende i sin iver, og var gjerne de som likte å rope høyt og flagge høyt sin tro på Gud (og INTET ondt om det, det var bra!). Ingen av disse (som jeg har snakket med i ettertid) mente at ting skulle skje som de gjorde, og ingen bare «fant ut» at Gud ikke var noe for dem. Det skjedde sakte men sikkert, kompromiss på kompromiss, helt til Gud ble relativ nok til å forkastes.
De valgte en annen sti som førte dem et annet sted en til Gud.
Så hva er vår sti?
Jesus (Joh 14, 6)
Det er det fine med frelsen: Vi er frelst, og går på Jesusveien. Vårt mål er felleskap med Jesus, så på mange måter er Jesus både veien og målet.
Hvordan vet vi at vi går på den rette vei?
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
Sal 119, 105
Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, som har sendt meg.
Joh 14, 23f
Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Matt 22, 34ff
Ja.
Hold fast på det som er fast: Guds ord. Elsk Gud og elsk mennesker. Snakk med Gud, og gå på Jesusveien, og han vil lyse opp din sti og føre deg i ferdiglagte gjerninger.
Hva er da tilgivelse?
Tilgivelse er et veikryss der vi får muligheten til å vende oss bort fra stien som fører bort fra Gud, og vende oss mot stien som fører til Gud, og stien heter Jesus. Vi får alle tilgivelse, men det er alltid vårt valg om vi velger å ta imot tilgivelsen og svinge inn på frelsestien.
Hvilken sti går du på?
- Sumle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar