Maksimering, ord, Guds ord og å elske

Ord. Snodig det der. Ord er noe som kan snu oppned på situasjoner – både i positiv og negativ forstand. Ord griper tak i minner, drifter og drømmer og puster liv i de, derfor er det viktig hvem og hva vi omgir oss med. Jeg merker at når jeg omgir meg med «opplevelses-shopping» der målet er opplevelser, så ønsker naturlig nok jeg også slike opplevelser. Jeg merker at når jeg leser Guds ord får det meg til å se at det handler om kjærlighet til Gud, og kjærlighet til mennesker - ikke nødvendigvis opplevelser, selv om opplevelser gjerne følger med (Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg, Matt 6,33).

Beklageligvis så er jeg en påvirkelig person som ikke er perfekt, og jeg merker driftene og oportunismen i meg. Jeg merker at det frister å søke mitt eget. Det fins dog et problem: Jeg lever ikke lenger selv, jeg lever for Gud. Om jeg skal ta Guds ord på alvor, og min tro på alvor, så kan jeg ikke la meg bli med på enhver tanke som høres kul ut, selv om ting frister.

Jesus ble fristet. Hva gjorde han? Han gikk til Guds ord, og sa hva det sa. Jeg tenker jeg bør gjøre det samme. Så hva sier Guds ord?

Jo:
Elske Gud, Elske mennesker. Formidle Guds kjærlighet til mennesker.


Å elske er ikke et passivt ord. Å aktivt elske Gud og mennesker får konsekvenser for mine valg, og her blir det ubehagelig folkens. For hva innebærer det? Hva er jeg kalt til? Å elske mennesker til Kristus. Og hva har jeg i hånden (Gud spurte Moses om hva han hadde i hånden)? Mine gaver og talenter.

Så spørsmålet blir: Hvordan kan dette maksimeres? Hvordan kan jeg bruke mine gaver til å formidle Guds kjærlighet til mennesker på best mulig måte?

Ikke ved å bruke mye tid på å drive dank, dritt – jeg elsker jo å drive dank.

Jeg lar spørsmålet stå åpent til leserne...