"Du virker veldig katolsk av deg;
mer opptatt av rettferdighet og helliggjørelse enn av nåden."
(grunnet usikkerhet om korrekt gjengivelse av
utsagnet kaller vi personen for "Fido")
Dette ble sagt som en liten parentes i en samtale, men den satt seg fast hos meg og igangsatte en del selvransakelse. Jeg er jo en vassekte pinse-lutheraner som har "frelst av nåde" innprentet i hjernebarken, og "Du måsta inte göre annat enn at bajsa och dö" som slagord!
Etter litt gjennomsøking av min tankegang denne høsten, så kom jeg frem til at jeg (sant nok) har fokusert mye og kanskje ganske ensidig på rettferdighet og helliggjørelse. Dette har sin enkle grunn i at det trengs. Det trengs hos meg, og det trengs i Oslo. Jeg blir som nevnt i tidligere poster fly forbanna når folk bruker nåden som en unnskyldning for å være idiot, og dette skjer ofte. Jeg er dog landet på noe som oppsummeres fint i dette klippet fra Mars Hill Church:
Etter litt gjennomsøking av min tankegang denne høsten, så kom jeg frem til at jeg (sant nok) har fokusert mye og kanskje ganske ensidig på rettferdighet og helliggjørelse. Dette har sin enkle grunn i at det trengs. Det trengs hos meg, og det trengs i Oslo. Jeg blir som nevnt i tidligere poster fly forbanna når folk bruker nåden som en unnskyldning for å være idiot, og dette skjer ofte. Jeg er dog landet på noe som oppsummeres fint i dette klippet fra Mars Hill Church:
Nåden kan ikke misbrukes - ditt eget hjerte vil dømme deg.
Jeg vil muligens vende videre bloggposter mot å prøve å forstå nåden på en riktig måte, samt å ta norvalds utfordring om "et budskap om håp til folk som ønsker å være brennende og trenger Guds nåde for å bli det."
Jeg legger herved rettferdiggjørelse/helliggjørelse på is for å holde mitt gudsbilde balansert.
God natt og snøvl i vei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar