Praksis
Det er praksis på Nbms, og jeg har den fine oppgaven å finne ut om det er mulig å få lyd, lys og scene til connectedfestivalen 06/07. Dette går faktisk ikke så ille, men det er fremdeles et hav av jobb fremfor meg... men det er kult - Gud er med.
Å gjøre ting man ikke vil, som man egentlig vil innerst inne
Dette er en tanke jeg har gjort meg, og er resultatet av en lang og dyptgående diskusjon mellom meg og to gode venner (dere får selv velge om deres identitet skal være kjent).
Hvorfor velger man alltid det som er enklest, og ikke det man vil?
Som kristen tar jeg ofte meg selv i å droppe ting som jeg vet er bra til fordel for 10 minutt ekstra tid i senga, uvilje til å gjøre litt drittarbeid, etc. Det enkle valget med å stå opp om morgenen kan avgjøre mye av resten av dagen; får jeg spist frokos, lagd matpakke, dusja, drukket kaffe, pakket skolesekken, kle på meg på en måte som ikke ser ut som samtidsdans i høyt tempo? Så i dette perspektivet ser det ut som at det å våkne tidligere er direkte lurt, så hvorfor virker det som direkte dårskap når man er mitt oppi det?
Jeg tror at det menneskelige sinnet er akkurat som vann under 9 bars trykk: vi velger veien som har minst motstand i seg, og har ikke for øye hvilken kvalitet espressoen får, selv om det er vår skjebne (å bli en espresso, med perfekt skum uten kjipt lyst skum).
Derfor leser jeg ikke i bibelen så mye som jeg skulle ønske, derfor ber jeg ikke så mye som jeg skulle ønske, derfor er jeg et vassekte B-menneske (selv om noen sier at det er gener, pøh, dårlig unskyldning sier jeg), derfor kvier jeg meg hver gang jeg hører ordet gjøre oppvask/gjøre rent/fikse ditt/fikse datt/rydde/lekser/ - alt som krever at jeg løfter en finger egentlig.
Jeg svartmaler en del nå, men det er hele poenget. Bigdaddy vil forstå hva jeg mener, når han kaller luther en sprø idiot, svartmaler han. Når jeg kaller meg selv...øhm... det jeg har kalt meg selv nå, så svartmaler jeg, for å få fram et poeng.
Her er poenget: Sånn som jeg ser det, så er det de enkle valgene som avgjør om man får gjort det man vil - rett og slett bare det å begynne. Om man vil rydde rommet så må man begynne (her snakker jeg veldig til meg selv). Om man vil få sving på bibellesninga, joda, da må man begynne. Det fins et ord for enkle løsninger: latskap. Her kan man også komme med konspirasjonsteorier mot rema 1000, men jeg velger å holde meg i tøylene.
Jeg er klar over at enkelte b-mennesker vil bli dritsur for at jeg har røpet at b-menneske genet ikke fins, men jeg bryr meg ikke.
For det står i gal-apene 5, 22
Men b-menneskets frukt er: Forsentkomminger, sene kvelder etterfulgt av tidlige ettermiddager, ansvarsløshet, unnasluntring, dårlige unskyldninger, bikking på stolene, etterlatte kaffekopper.
Men man vil jo egentlig gjøre det man ikke gjør. B-mennesker er jo ikke hensynsløse drittsekker som bare gjør det som passer dem. B-mennesker er hensynsfulle godklumper som gjør det som passer dem. (bullseye, yes!!!) Vi er fantastiske mennesker, vi må bare ikke gjøre de enkle og lite fruktbare valgene hele tiden, ikke litt engang.
Jeg vil bli en perfekt espresso, som kan formes til hva enn det skulle være: cortado, americano, latte, etc... Eller rett og slett bare bli mer lik kristus...
Amen
Det kan hende jeg oppdater mer fremover, men blog-latskap er ikke synd.
dette var bra lesestoff.
SvarSlettgode refleksjoner slummevoll.
god løsning på hvordan man tar tak tingene, man bare ganske enkelt tar tak i dem, beslutter å gjøre det bare. bare?
å beslutte kan være en tung ting, akkurat som et spett kan være tungt.
andre tunge ting kan du selv komme på.
å beslutte er et hinder, selv om det er et øyeblikks valg, hvor ironisk er ikke det?
besluttsomhet er helt klart et bra karaktertrekk, jeg tipper the one har en del av det i seg. altså vil jeg ha mer av det, mer the one - likhet!
hoyd(tm)
yo ræp!
SvarSlettjeg har også fått sånn dyp dyp stemme og hoste...
så du er ikke alene om å ikke nå de høyeste tonene.
det verste er at jeg ikke har noen til å synes synd på meg. da er det liksom ikke like stas å være dårlig..
det er sant det du sier.
SvarSletttrur i likhet med hoyd at et valg i seg selv er et hinder, men jeg tror vi b-mennesker utsetter eller overser det valget mens vi later som vi ikke vet om det, på en måte.
vi VIL ikke ta det valget, fordi vi vet hva vi egentlig vil.
hvis vi derimot hadde konsa på å gjøre oss bevisst på valget, trur jeg fløyta hadde fått en annen gurgl.
men hvordan?
Fantastisk bra post, mann!
SvarSlettja, man det handler om å begynne, som ett klassisk tilfelle av AB+ mennesket så vil jeg si at det handler om å finne noe som du klare å fristes sånn av at du står opp.
SvarSlettfor eksempel kan man lage seg en ditera og minerra espresso ( espresso fra danmark) og få mørk å god crema..
likte lignelsen, men du må få med at har du 15 bars trykk så ødelegger du også kaffen, å det er en viktig balanse i livet. ikke for mye å gjøre, og ikke for lite å gjøre, da funker man best..
jeg funker under og gjennom 9 bar...
herlig lesing slummevoll..
Jeg tror heller ikke på B-mennesket. Jeg tror på flexi-mennesket. Fleximennesket liker å gjøre ting som ikke krever ansvar. De liker ikke å ta initiativ heller. Kanskje henger de med på noen andres prosjekter, men det er bare fordi de vet at de må gjøre NOE for ikke å forfalle ned i tiltaksløshetens dyp. Hvorfor? Er det noe grunnleggende feil? Kanskje det faktisk er slik at de har gjennomskuet noe. For eksempel at streben må ha et mål, og det målet må gi mening. Uten visjon dør folket. Det kan til en viss grad være forståelig at kristne faktisk handler, da de kan se et endelig mål etter dette livet, og derfor må "prestere", sånn for å svartmale det.
SvarSlettMen evigheten hva er det? Enda en rekke hendelser som fører frem til videre handling. Det er sikkert fett i det nye jerusalem, men hva skal man så gjøre der, og for hvilket formål?
Er ikke poenget å ha det mest mulig fett? Å ha det best mulig tilenhver tid? Er ikke det mål nok i seg selv? Er det ikke det som er poenget med himmelen? Så hvorfor ikke på jorden? Hva er best? Sove eller gjøre noe annet? Og hvem kommer til himmelen? Er dette vårt ansvar? Hvorfor? Hva? Hvem?
Men de som altså ikke tror på Gud. Hva er det egentlig som holder dem oppe? Hvorfor bryr de seg egntlig om noe som helst? Har menneskene faktisk en innebygd moral? Altså uten om den hellige ånd, som de kristne har. Og i så fall, hvorfor er ikke denne ånden like effektiv som det man kan kalle ikke-ånden. Hvorfor kommer ikke kristne seg opp og frem, mens kristne bare surrer rundt i sine egne menighetsbygg uten å greie å gjøre ting på en ordentlig måte? Eller gjør de det?
Er det likevel et B-menneske? Ligger det altså i genene? Eller i de åndelige genene? Eller er latskap egentlig forbehold en slags elite? De som har gjennomskuet at alt er tomhet og jag etter vind. Noen synspunkter på denne pleonasmen av synspunkter?
veldig veldig veldig bra simon. godt illustrert også. jeg hiksteler av gal-apene 5,22, mest pga gjenkjennelsen. det er ubehagelig å se alle b-menneske-unnskyldningene fade ut... men godt å våkne også! i motsetning til å svømme rundt i en sirup av bekvemmelighet og dårlige unnskyldninger.
SvarSlettjeg tror b-menneskelivet er litt som snop - man kan ikke unnvære de lange kveldene og seine morgenene helt, til det er nytelsen for stor, men på samme måte som med snop blir man en sløv slask hvis det er det man lever på. jeg tror jeg vil prøve å gå for lørdagsgodt. altså b-menneskeritualer som avveksling til 'det våkne menneske'.
men nå har jeg aldri fått til dette med lørdagsgodt jeg da, og første dagen av våre nye og bedre liv presterte jeg å forsove meg. tror jeg kan trenge litt jevnlige spark, simon. ok?
men jeg tar ansvaret sjøl! -driver ennå å gradvis innser at jeg har ansvar for mitt eget liv og ikke kan skylde på mamma når jeg kommer for seint til skolen. eller at jeg kan få mamma til å ta alle de små og store avgjørelsene for meg. har ikke helt fått den under huden ennå.
og mr. fleximan, gode spørsmål, men for min del må jeg slutte å tenke så mye og se å gjøre noe, så jeg gidder ikke å lese det engang til (det var for vanskelig å få med seg ved første gjennomlesning). i dag holder jeg meg til det enkle budskapet: just do it.
Her kan man ha en hel preik om fleximennesket, og jeg tror at mye av det du sier er rett, og noe er basert på missforståelser av hvorfor vi som kristne GJØR ting. Er det ikke sånn at det å gjøre ting får å oppnå målet om evigheten blir LITT fariseisk? Om jeg hadde gjort alt det jeg gjør for Guds rike kun for evighetens skyld, ville det til syvende og sist blitt en tankegang om at: mine handlinger avgjør min frelse/evigheten. Dette er grunnleggende fariseisk, om enn litt innpakket i gode meninger.
SvarSlettVi er satt fri.
Vi kan gjøre det vi vil. Vi er fri fra loven, men loven eksisterer like fullt - men den har ingen betydning for vår frelse. Frelse ble avgjort når jeg sa ja, og ikke hver gang jeg synder, eller ekstrascoren jeg oppnår med å gjøre gode ting for Guds rike. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men jeg har en venn som har gitt sitt liv for min frie vilje, og da vil jeg som et gjensvar til det vil jeg følge han. Han bekreftet loven og erkjente dens gyldighet, og paulus sier at vi ikke skal bli i synden selv om vi er kjøpt fri fra den, og dette til tross for at nåden kan dekke alt. Hvem gav livet sitt for deg? Jesus. Jeg vet ikke med deg, men jeg vil i allefall følge han, og gjøre etter Guds ord, men ikke PÅ GRUNN AV loven, men PÅ GRUNN AV Jesu kjærlighet. - Derfor gjør jeg ting (for å hvitmale litt)
Frelse er Guds ansvar, men hvem er guds legeme? det er vi det. Du kan være en hand, knokkel, øye eller et armhulehår - det betyr ingen ting, men du er et lem. Du kan si at du ikke trenger hånden, men det visker ikke ut realiteten (at det gjør du faktisk).
Jovisst er poenget med Jesuslivet rock & roll, fiskeboll´og alt det der! Det er the hokeypokey, og rulle rundt i ring! Det er action, men blir jeg med på morroa om jeg bare sover bort morgenene, og lever ubevisst i mitt Gudsliv? nei.
Fleximennesket står for fall, selv om også fleximennesket er et menneske jeg også har en viss %-andel av... Vær klar over at jeg skader meg selv, og min bekvemmelighet like mye som jeg skader alle andre b-mennesker og fleximenneskers bekvemmelighet - det er det som er hele pointet.
Jeg vet ikke om det kommer en post på fleximennesket, men jeg skal se hva jeg klarer å koke sammen..