tirsdag, november 13, 2007

La oss gidde hverandre.

Jeg blir ofte satt helt ut av enkelte setninger. Ofte setninger som bare er ment som en «atpåklatt-kommentar» som ingen andre biter merke i. Det er vel slik jeg må innse at jeg fungerer: hodet mitt bare forsvinner fra virkeligheten og inn i lange refleksjoner over et tema. Ofte trivielle saker som ikke interesserer noen – de ender opp i den reflektoriske papirkurven.

Det fins dog de som overlever i hodet mitt og blir skrevet ned et sted.

Her er en tanke som slapp gjennom:

La oss gidde hverandre.


La oss ta oss tid til å se nabomennesket – vår neste. I vår tid er vi ufattelig selvsentrert, meg inkludert. Vi ser bare så langt som vår egen nesetipp, vår egen navle med vårt eget navlelo. Vi kan ofte unnskylde oss selv og si: «Jeg er så trøtt i dag», «jeg har gjort nok i dag», etc.

Alikevel erfarer vi at når vi gidder å gjøre noe, se andre mennesker, så velsigner Gud det. Når vi gidder å møte noen med noe annet enn ett «Hei, hvordangårdetfint?jagodtåhøre!», så åpner det opp. Er ikke det rart? Eller rettere sagt: Er det ikke det Gud har sagt hele veien?

"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet,da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet." (1kor 13, 1-2)

Jeg mener å huske en viss johannes som sa: «Den som sier at han er i Ham, må leve slik Jesus levde». Jesus var revolusjonær i måten han møtte mennesker, og brydde seg om dem. Tollere, horer, alle var like verdifull for Jesus. Jesus handlet ikke om et spill for galleriet, eller ett show av riktige handlinger til riktig tid. Jesus dreit i timing, etikette, politisk korrekthet og stolthet.

Han så mennesker.

Hva gjør vi? Hva handler det om? Hva er det supre og geniale svaret på alt vi kristne tenker på - Å vinne flest mulig for Kristus. Alt kan summeres opp i det mest oppbrukte, vakre, perverterte, vidunderlige, utfordrende, uoppnåelige, enkle ordet:

Kjærlighet.

La oss elske hverandre, slik som Han elsket oss. La oss gidde å se folk.

Å leve i lyset er ikke noe behagelig, men det er det eneste stedet hvor jeg ønsker å være. I lyset er jeg rettferdiggjort, ikke pga egne prestasjoner eller egen kraft, men pga Jesu blod på golgata. Om jeg velger å lukke dører hvor det er ubehagelig å la Gud se, så er jeg ikke i lyset og sannheten er ikke i meg.

Sannelig, Gud elsker et sønderknust hjerte.

Jeg brukte å tro at det betydde at Gud elsket de som hadde så vraka liv som overhode mulig (det er forsåvidt også sant), men det er jo ikke det som menes med det. Det som menes med et sønderknust hjerte er at alle vegger er revet ned, og Gud har fått kommet til på alle steder med sin legedom og sin kraft.

Det at Gud knuste sin egen sønn i stedet for meg gjør at jeg kan stå fram for den rettferdige Gud sånn som jeg er. Det å la Gud slippe til på alle områder er vel å anse som er forutsetning for å kunne stå fremfor Gud som rettferdig, ellers så skjuler vi ting, og vi lever i mørket.

En bok som jeg elsket i bibelen før var 1johannes brev (forsåvidt elsker jeg den nå også, red.anm). Nå som jeg skjønner hva som faktisk står der, så føler jeg at det er kanskje den mest fordømmende boken i hele bibelen. Det er vakkert det som står, men skitt hvor jeg kommer til kort på det som står der. Jeg må innrømme at jeg sjelden gidder å elske min bror (tenk på den: elske er ikke et passivt ord).

Dette er min bønn i dag: Herre, knus mitt hjerte slik at jeg kan leve fult og helt for deg. Knus mitt hjerte så jeg ikke lenger gidder å søke min egen vinning, men ditt rikes vinning. Hjelp meg å se behov og hjelp meg og fylle de. Hjelp meg å formidle håp til mennesker som føler seg håpløse. Hjelp meg å gidde min neste som meg selv. Hjelp meg å elske.


Her er en utfordring: Gidd de som du merker har "noe" som de strides med. Gidd de som ingen andre gidder. Prøv å tenk utover din egen situasjon. Lev åpent med alt fremfor Gud.

Kryss gjerne av i kommentarboksen når du har lest dette innlegget - det har vært ute i en uke nå uten kommentarer, noe som medfører uvillighet til å publiserer neste post.

1 kommentar: