Kultur, happy-clappy, Hva er viktigst?

Jeg er litt lei om dagen, og når jeg er lei kommer det revolusjonære i meg frem - det radikale. Når jeg ser at bibelen blir redusert til en happy-clappy-good-suggestions-book blir jeg litt rett of slett forbanna. Er Gud virkelig bare en Gud som har noen gode råd å komme med? Er Gud kun en rådgiver i livene våre, eller er han Gud?

Hva er viktigst?

"Christianity, if false, is of no importance, and if true, of infinite importance. The only thing it cannot be is moderately important." (C. S. Lewis)
(Hentet fra http://hoyd.wordpress.com/ , takk Hoyd)

Det eneste som er sikkert er at Gud ikke er middels viktig. Gud kommer ikke bare med gode forslag, Gud er, og om han er den Han sier Han er, så vet Han hva som er best for meg. Blir Hans ord da noe man kan velge å følge når det passer oss og ignorere det når det ikke passer inn i vår tilværelse?

Svaret er selvfølgelig nei om vi ønsker å tilhøre Ham(jeg ville normalt ikke skrevet dette, men det virker som om vår vestlige kristendom trenger dette med teskje).

Jeg begynner å skjønne hvorfor Gud hater likegyldighet. Likegyldighet har like mye substans som skinn uten kjøtt, sko uten fot, kebab uten kjøtt, kaffe uten koffein, korset uten jesu blod, kristen uten jesus.

I'm getting bored with this culture and these old traditions
I'm getting bored with this people and their boring ideals
(Selfmindead - Rules to break/laws to change)

La oss bringe Jesus tilbake som idealet for livene våre. La oss følge Gud i ord òg gjerning.

La oss elske Gud og vår neste, ikke bare oss selv. La oss gå mot kulturen og de latterlig dårlige idealene av likegyldighet, baksnakking, kalde skuldre og fasader.

Denne bloggposten er litt deprimerende, jeg ser det, men den er jo sann... jeg skal prøve å finne tilbake til positiv bloggings igjen.
- Sumle