Krans?, trofast mann?, høye rop, bestefar og feiltrinn.

Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet;
men hvem finner vel en trofast mann?
(ordsp 20, 6 '1930)

Jeg snublet over dette verset når jeg pakket ned en av min bestefars mange prekener her om dagen. Verset har vært på meg som en klegg helt siden den tid, og gir meg ikke fred.

Min bestefar er en herlig luthersk konservativer som i alle år har forkynt bibel og tro klokkeklart (i allefall om jeg skal tro preken-manuskriptene, for de er hardcore). Mye av dette har han også forkynt selv om omgivelsene har endret seg, og selv om deler av familien har valgt andre veier enn han selv. Mange har de vært som har ropt høyt, men hvem har forblitt trofast?

Min bestefar.

Om det er noe jeg vet, så er det at vår tid er mer preget av selektiv gudstro og liberalisme enn noen annen tid, så spørsmålet blir: Hvem er en trofast mann? Hvem holder fast på livet (Les: Gud) når det koster? Er det jeg? Er det deg?

Jeg ønsker å si ja.

Vi befinner oss i et strekk mellom det skrevne ord og vår kultur, og vår utfordring som kirke/menighet/fellesskap av kristne (kall det hva du vil) er å aktualisere Guds ord inn i vår kultur og fremdeles forbli trofast. Dette er lett og si, og lett å tenke hva som blir rett, men i realiteten er det kanskje vår største utfordring som kristne (om det nå er på misjonsmarken eller i vår egen bakgård).

I tro har jeg gjort utallige feiltrinn.

Men hei, det er lov. (NB: nå skal jeg sitere et bibelvers som er blitt misbrukt mye, men jeg skal forsøke etter beste evne å benytte det i en korrekt kontekst)

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp

(1kor 10, 23 '1978)

Dette verset står skrevet under overskriften "samvittighetens frihet", og det er herlig. I denne konteksten blir tekstens betydning at det er lov å gjøre feil, men så kommer man til et punkt hvor man innser at det ikke gagner, man omvender seg og fortsetter løpet i tro.

Jeg vokser, og lærer av mine feil.

Min bestefar har nok sikkert gjort feiltrinn, men end result: Han har vært trofast. Han har stått sitt løp, som enda ikke er over, og har holdt fast på sannheten selv om det har kostet og folk har ropt høyt i "kjærlighet" og kalt Gud urettferdig. Rett skal være rett, likesom Gud er Gud og Guds ord er sannhet og Gud er kjærlighet.

Vi som mennesker kan hevde at mye er kjærlighet, og vi liker å flagge vår oppfatning av kjærlighet høyt. Sannheten er at vi vakler mye i vår definisjon av kjærlighet, og ingen forblir trofast til sin overbevisning - ofte ikke jeg engang. Jeg velger oftere en annen definisjon av kjærlighet enn den bibelen gir. Kjærlighet i vår tid kan være å søke bekreftelse, sex, eiendeler, penger og berømmelse, men hva er kjærlighet, og hvor finner jeg den?

Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
(1joh 4,10 '1978)

Herren din Gud er hos deg,
en helt som har makt til å frelse.
Han gleder og fryder seg over deg
og gir deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
(sef 3,17 '2005)

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
(1joh 3,1)

Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
(1joh 4,8)

Venner: Kjærligheten har sitt utspring fra Gud, og det å kjenne Ham. Vi kan ikke i kjærlighetens navn legge noe til eller trekke noe fra Gud - da går vi glipp av kjærligheten som jo er Gud.

My heart, and my whole spirit are stirred for you. My harshest words are far more full of love than the smooth words of soft-speaking ministers, who say, “Peace, peace,” where there is no peace.
-C.H. Spurgeon

Min bønn for jula: La oss alle holde ut løpet og vinne den krans som aldri visner (jf.m 1kor 9, 24ff)

god jul!
- Sumlevoll