Fred/ro/hvile, pink noise, utfasing av brennende piler og vann til vin og vin til blod. GOOD DAY!

Jeg vet ikke med deg, men Job er på mange måter en kar som jeg forstår veldig godt. Nå sier ikke jeg at jeg vet hvordan det er å så og si alt man holder kjært i livet, men jeg kjenner meg igjen når han sier:

"Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager."

Job 3,26

Det er alltid noe. ALLTID. Man får ikke fred, det bare kommer bølge på bølge av dritt. Hva er greia?

Verden skriker inn i øret mitt mens jeg desperat prøver å høre Guds stemme. Stemmen til den Gud som ikke trenger seg på slik verden gjør, men som venter i stillheten, som er til stede i gleden og sorgen, som ønsker å høre alt; all dritt, all glede, all takk, all klage, all apati, alt.

Gudslivet i 2010 er som å være på rockekonsert for å treffe sin beste venn og snakke - det er langtifra optimalt. Fokusen trekkes av seg selv mot PA-høytalerne og bandet, som spiller et par-tre Db over den lovlige grensen, kanskje konserten er bra, ingenting galt i en god konsert, men hvorfor er du der? For å høre på konserten, eller var det din beste venn?

Hva er livet?

Å kjenne Gud. (joh 17, 3)

For å snakke "tekniker": Hvordan kan vi fase ut verden? (dvs: sende ut et motsignal som "faser ut" den forstyrrende lydbølgen og "kansellerer" den).

Guds rustning
"...Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige..."
Ef 6, 10ff

Shtøggen (Satan) har et våpen mot oss som kristne, og det er ikke nødvendigvis synd eller anklage, men støy (for nerdelesning: pink noise). Om vi sier at støyen er shtøggens "brennende piler" ser dere hvor jeg vil.

Tro, nåde, Guds ord - eller tro, håp og kjærlighet om du vil.
Det virker kanskje ikke som mye, men som Jesus gjorde vann til vin, gjorde han også vin til blod i dagene før golgata og på golgata.

Hardcore. Enkelt og effektivt. Gud tar vår tro, hvor en skrøpelig og elendig stand den er i, og gjør den om til et nytt liv i Ham. Om vi gir Gud litt av vår tid, tar han alt. Gir du Gud en tid av din dag vil Gud gjennomsyre dagen din, ja, litt "Guddeig" gjennomsyrer hele deigen på samme måte som surdeigen gjør hele deigen sur! (jf.m Gal 5,9)

Årets motto: Mindre surdeig, mer "Guddeig".
Ordlyd: Gudei, som også kan skrives: GOOD DAY!, og det er det vi vil ha: Good days. Oi, huff, den var fattig, men Gud ler, så da ler jeg. Ler du? Så sier Herren: Jo, du lo. (jf.m 1mos 18,15b.)

Men for tilbake til den pågående pedagogiske prosess: Jeg tenker; gi Gud rom, Gi Guds ord rom, Les din bibel, be til din Far, treff din Familie (Les: menigheten) se om ikke det "faser ut" noe uønsket støy.

Tinitussete hilsen
- Sumlevoll