Stolt del I.

Gud gjør mye i livet mitt, og jeg er stolt over dette. Det føles veldig rart å starte et blogginnlegg sånn, men jeg starter ved den rotne rota, og tar den videre. Litt av min "story" er at jeg var et håpløst tilfelle som Gud tok tak i og pustet liv i. Jeg har gått fra død til liv på veldig mange områder. Jeg har gått fra å tenke stort sett på min egen komfort og hva som tjener meg til å tenke mer i baner av Guds rike (håper jeg i allefall). Jeg har gått fra å se min egenverdi, og dermed kunne se andre menneskers verdi i lys av den verdi jeg tilskrives i navnet Jesus Kristus. Jeg har fått en evne til å se høyere enn jeg gjorde før, tenke høyere enn jeg gjorde før og handle høyere enn jeg gjorde før. Og det gjør at jeg føler meg spesiell i Guds rike, ja, man kan si at jeg nesten er litt stolt.

Hvorfor stolt?

Dette var spørsmålet DHÅ spurte meg når jeg takket Han for det han hadde gjort i mitt liv. Hvorfor stolt? Jeg hadde ingen gode svar, og jeg gjenkjente fort at Han ikke kom til å slippe taket i dette spørsmålet. Ja, hvorfor er jeg stolt over noe jeg ikke har noen ære i? Jeg har ikke gjort noe for å fortjene Guds gunst. Jeg har ingen del i æren for hva Gud har gjort i meg, og jeg har i allefall INGEN ære i at jeg er kalt inn til et liv med Ham, og at jeg tar disse stegene mot Gud, ja selv det har Gud all ære for. Dette traff meg i hjertet når jeg for en tid tilbake snublet innom efeserne 2 en kveld:

Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.
     Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Ef 2, 1-10

Etter jeg hadde lest dette måtte jeg omvende meg til den sannhet at jeg ikke har noe å rose meg over, men kan være stolt og skryte av Ham som har vist en sånn som meg så mye nåde at jeg kunne reise meg fra et liv i håpløshet til et liv som leves for Ham som er Jesus Kristus, den Levende Guds Sønn.

Ekstra vers: Matt 16, 17, Joh 1, 13, 1 kor 1, 30 +++ osv. LES!

- Sumle