Gudeløp?

Jeg vet ikke hva som skjer om dagen. Jeg dras i mange retninger. Vedtatte standpunkt rives opp og finskjemmes. Dette har vært en prosess jeg har vært gjennom i en periode på snart tre år, og jeg merker fremdeles hvordan Gud river i bekvemmeligheten min og pirker i grunnmuren min.

Jeg har lært en lekse i år, og den har vært hardlært: Guds plan for deg er ikke nødvendigvis din plan for Gud.
Som kristen har jeg alltid hatt en tanke om hvor Gud vil ha meg, hvilke områder jeg skal virke i, osv. I år ble jeg løsrevet fra mitt eget "Gudeløp" og satt inn i en helt annen kontekst der helt andre sider av meg selv kom til uttrykk. Gud har vist meg at det å gå i ferdiglagte gjerninger handler om å stole på Gud i min egen uvitenhet, og være trygg på at de ferdiglagte gjerningene ligger der jeg går.

Vi kan godt legge planer for vår vei med Gud, men vi må være åpen for at hans veier kan gå i helt andre retninger enn det vi opprinnelig hadde planlagt.

Min tanke for året som har gått var en helt annen enn det som endte opp med å skje. Jeg skulle ha fast jobb og jobbe inn i Jesuskirka, men Gud nekta meg fint å gjøre det, og hinta fint og tydelig til å ta turen inn i hjertet av pinseverden - hedmarktoppen. I ettertid kan jeg si at dette har vært Guds ledelse, og at Gud har gjort mye i og gjennom meg i tiden med team action. Ja, jeg har lært mye innenfor tekniske saker, og har hatt det gøy med å spille bass, osv. Men Guds tanke med dette året har vært noe helt annet. Gud fortsatte og fortsetter en prosess i meg der han til stadighet kommer med nye åpenbaringer om det mellom-menneskelige. Relasjoner, å se Guds tanker om mennesker, åpenhet, lytting, etc. Alt dette har Gud videreutviklet i meg de siste årene, og fruktene av dette har blitt at jeg i større grad forstår meg selv, andre mennesker og Gud.

Gud river stadig ned vegger i livet mitt, og sier stol på meg. Dette er skummelt, men med nærmere ettertanke, så er det den ultimate trygghet, sant?

Sant.

Så hva om Gud tar bort en vegg i livet mitt som gjør meg vondt? Hva om Gud river så hardt i meg at det føles som om noen angriper hjertet mitt med kjøttøks? Gud har revet ned noen smertefulle vegger i mitt liv, og har flere vegger han ønsker å rive ned. Hva om Gud ønsker å rive ned murer i våre liv som vi ikke ønsker at han skal rive ned?
Jeg tror at hver og en av oss har lagt opp bilder i våre egne sinn om hva som kan være Guds vilje og hva som ikke kan være det, hva om disse bildene rokkes ved? Spørsmålet er hvor veiledende disse tankene blir i livene våre, er 'Gud' Gud - eller er 'din forestillning av Gud' Gud. Om noe uforutsett skjer, og min plan som jeg trodde også var Guds plan gikk i vasken, hva gjør jeg da? Hvordan reagerer jeg? Tidligere har jeg blitt sint, bitter og motløs, men nå innser jeg at Gud er Gud over alle omstendigheter, og at han har full kontroll - uansett hvor mye omgivelsene sier det motsatte.

Faktum er at Gud har en hensikt med livene våre er, uansett hvor mye vi føler på det meningsløse. De ferdiglagte gjerningene er klar til å gås i, uansett om vi ikke vet hvor de er - Gud leder oss.

NOTIS: Jeg mener ikke med dette at Gud fører vonde ting over oss for å forme oss, men Gud har (som den almektige Guden Han er) makt til å vende enhver situasjon til det gode for den som tror på Ham.
Sagt på en annen måte: Gud kan bruke de vonde tingene til noe godt - han er tross alt allmektig.

Kanskje du er der at du står ved en mur som må rives ned i livet ditt. Kanksje den muren er så stor og bærende for deg og din tilværelse at du ikke vil at Gud skal rive den. Go'boka sier: Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få alt det andre i tillegg. Om Gud skal skinne gjennom oss, må vi la Gud smadre noen murer. Vi må la oss knuse for at Han skal vokse i oss.

Ja.

Han skal vokse, jeg skal avta. La Gud være det bærende i livet ditt, ikke dine egne tanker og ønsker.

Liten påsleng som jeg av en eller annen grunn føler på at må med (ord fra min venn norvald til meg):
Men hvorfor gjøre det vanskelig? Gjør det du sier, søk Gud og hans rike først, så får du alt det andre i tillegg, sant? Finn ut hva som er ment for deg, det kan være nærmere enn du tror, rett foran nesa di, faktisk :)

Disse har enten på en eller annen måte hjulpet til med tankene til denne bloggen: Caro B, Norvald, Benita, Susanne K, Bestemor Inger Borgny (hvil i fred), Bestefar Andreas.